Lån som toppfinansiering

”Så nær, men dog så fjern”. Uttrykket vil mange låntakere kunne kjenne seg godt igjen i etter et møte med den lokale banken angående boligfinansiering. Som en tommelfingerregel vil Norges banker kun gi 85 % av boligens verdi i lån, noe som gir en egenkapitalprosent på femten. Og hvis man ikke har penger på sparekonto, så er man nødt til å få tak i midlene på andre måter.

Vi viser deg hvordan du kan låne penger som toppfinansiering.

Privat lån

Har du venner, bekjente eller familie som ønsker å fungere som en slags sikkerhet for at boliglånet blir innvilget, så er det ikke noe som er bedre enn dette. Grunnene er mange. Først og fremst vil et slikt lån (etter all sannsynlighet) ha en lav rente. En annen fordel er at man neppe vil få noen inkasso på nakken dersom man unnlater å betale noen uker. Men dette er også litt av faremomentet.

Pengespørsmål er  dessverre noe som både kan bryte vennskap og forverre familiesituasjoner, så det anbefales naturligvis å ta et privat lån på det dypeste alvor. Hvis noen gjør deg den tjenesten å tilby dekning av toppfinansieringen på boliglånet, så skal du naturligvis behandle dem med den dypeste respekt og disiplin tilbake.

Forbrukslån/kredittkort

En løsning mange velger å ty til når de skal ha ”kjappe penger uten spørsmål” fra banker og finansinstitusjoner er naturligvis å søke om kredittkort og/eller forbrukslån. Det er veldig lett å innvilget fra 10,000 – 500,000 norske kroner – noe som ofte lett kan være nok til å dekke 15 % av boligens totale utsalgsverdi. Fordelene med å velge en slik løsning er ganske klare å peke på: i tillegg til at du slipper å plage venner og familie med lån av penger, så vil du også få pengene kjapt og uten noen form for forklaring angående hva midlene skal brukes til.

Den største ulempen er naturligvis at 15 % av boliglånet ditt vil ha en betydelig høyere rente enn de resterende 85 % . Dyr gjeld er naturligvis det man ønsker å bli kvitt først og det å skulle fokusere en signifikant del av gjeldsnedbetalingen sin over en lengre periode på en så liten del av boliglånet er neppe særlig smart.

Dette er riktignok en løsning som flere og flere nordmenn tar i bruk. Styreleder Baard Bratsberg i Norsk inkassoforening kommenterte denne trenden i Dagens Næringsliv for noen år siden: ”Da bankene strammet inn egenkapitalkravet merket vi helt klart en tydelig oppgang i antall forbrukslån i Norge. Jeg ser ikke noen annen årsak til dette smellet enn at folk begynte å bruke forbrukslån som egenkapital”.  Med andre ord: du er ikke alene om å vurdere en slik løsning i Norge.

Etikk og debatt rundt ”alternativ” toppfinansiering

Allikevel har denne metoden høstet en del kritikk fra ledende økonomer. Argumentet mange bruker er at ”bankene vil nok neppe la deg få innvilget et boliglån hvis de visste at egenkapitalen var finansiert med et høyrentelån”. Vi tar ikke noe moralsk standpunkt i debatten om hvorvidt du bør informere banken om hvilken type tilleggsfinansiering du benytter deg av når du søker boliglån, men på generelt grunnlag kan vi si at vi er for åpenhet overfor bankene som potensielt bevilger deg et større lån.

Du blir selv nødt til å et valg om hvordan du skal få tak i pengene banken krever at du bruker på boligen, men én ting er sikkert: du gjør en stor tabbe dersom du allerede fra første nedbetaling undergraver din posisjon som låntaker hos den banken du kommer til å ha lån hos i 15-20 år. Hvis du absolutt ser deg nødt til å ta opp et forbrukslån som toppfinansiering, så bør du velge en lang nedbetalingsperiode og heller ta til takke med noen ekstra kroner i effektiv rente og avgifter.